Folkevilje mot folkevilje (eller: Gi alle litt, men ingen alt)

Søknadene om fylkesbytte fra fire kommuner i Aust-Agder er blitt en vanskelig sak for Regjeringen. Folkevilje står mot folkevilje i en bitter kamp lokalt. Når regjeringspartienes stortingsgrupper diskuterer saken uformelt i dag, må de ta inn over seg at et valg mellom alternativene som er fremmet vil bli galt uansett. 

(publisert på papir i Agderposten og Fædrelandsvennen 28.11.2012)

Ett valg, som mitt kommunestyre anbefalte i juni, er å følge folkeviljen konsekvent: Det kan ikke bli fylkessammenslåing fordi flertallet i Aust-Agder sa nei.  Men det bør bli fylkesbytte for Lillesand, Birkenes og Iveland fordi et klart flertall der har stemt ja til akkurat det. Dette er prinsipielt riktig.

Men kanskje også litt for kardemommebysnilt.

Følgene for resten av Aust-Agder fylke, min egen kommune inkludert, vil bli svært negative.  Muligens vil det også være usolidarisk: Tre eller fire kommuner som nyter godt av dynamikken rundt vekstmotoren Kristiansand får det som de vil. Kommunene øst for Arendal, som har større levekårsutfordringer, blir overlatt mer til seg selv. Fordi minifylkeskommunen de må forbli en del av, vil ha mistet mye av kraften til å hjelpe dem.

For Liv Signe Navarsete kan det heller ikke være et alternativ å opptre som en formyndersk tante Sofie, det vil si bruke tvang overfor oss stridende egder. Vel er sammenslåing av Agder-fylkene blitt anbefalt i utredninger i femti år, men akkurat nå har et stort flertall i folket i Aust-Agder sagt nei. Da vil tvang ikke føye sammen, men bli salt i et sår som ikke vil gro.

Stilt overfor et så vanskelig valg, er det påfallende at ingen forsøker å finne en tredje vei, et kompromiss der alle får noe, men ingen alt. De to fylkesordførerne våre foreslår ingenting. I stedet for en nødvendig regional debatt har vi fått en kamp kommune mot kommune.

Det finnes et unntak fra tausheten. Neppe tilfeldig var det Erling Sande, leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, fra samme parti og fylke som kommunalminister Navarsete, som plutselig interesserte seg for Agder.  I en artikkel skisserte Sande et kompromiss: Agder-fylkene slås sammen, men det nye Agder blir samtidig et prøvefylke som får overta mye av Fylkesmannens myndighet og andre statlige oppgaver.

Norge er overmodent for slike forsøk. Når den statlige detaljstyringen av lokaldemokratiet åpent kritiseres av statens egne fylkesmenn Øystein Djupedal (på Arendalskonferansen i juni) og Anne Enger (VG i høst), må vi ha vært på feil spor lenge. Det ville være en gavepakke til Agder å få prøve ut et bedre folkestyre her.

Sandes forslag baserer seg på tvang. Derfor er det uaktuelt. Men det er interessant å fortsette høyttenkningen. Jeg tror vi trenger et videre løp som er romslig nok og som går sakte nok til at god vilje og tillit får vokse fram.

Hva om staten inviterer Aust- og Vest-Agder til å delta i et felles frifylkeforsøk?  Det kan få Fylkesmannens skjønnsmyndighet, rett til å oppnevne styre til Sørlandet sykehus og andre statlige oppgaver.  Til å lede frifylket Agder velger de to fylkestingene et felles fylkesting, som bør være stort nok til at alle partier får bli med.

Så kan Aust- og Vest-Agder selv bestemme hvilke av de ordinære oppgavene som skal styres i fellesskap.  Alt eller noe. Felles satsinger i Regionplan Agder er opplagt. Godbiten for grensekommunene: Arealsaker, videregående skoler, kollektivtransport og annet som gjør det ønskelig å bytte fylke, styres av det felles frifylket.

Så lenge dette forsøket pågår, er det ingen grunn for de fire å bytte fylke. Et forsøk kan pågå til valget i 2015, eller avsluttes før hvis det ikke fungerer godt.

Det lett ironiske i denne betente debatten, er at vi langt på vei allerede er ett Agder. Så mye samarbeider vi.  Men makten ligger ikke hos våre folkevalgte så mye som den ligger hos våre to dyktige fylkesrådmenn. De koordinerer det meste, vi politikere møtes i samordningsgrupper og prater mest uforpliktende – fordi vi ikke har mulighet til å gjøre felles, forpliktende vedtak. Det er på høy tid at også vi skaffer oss et ordentlig demokrati.

Om htantonsen

Hans Antonsen er administrerande direktør for Kilden Teater og Konserthus. Tidlegare ordførar i Grimstad frå 2007-15.
Dette innlegget ble publisert i Artikler og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s