«Når gatene er så trange som her, gjelder det å dyrke et åpent sinn»

kff_ml_28Foto: Dag Dalvang/Kortfilmfestivalen

Tale ved åpningen av den 38. Kortfilmfestivalen, 10.06.15

Stortingspresident – og representanter

Kjære filmskapere, deltakere, gjester, jurymedlemmer og stab på Kortfilmfestivalen!

Velkommen til Grimstad! For svært mange av dere kan vi også si: Velkommen enda en gang – det er godt å se dere her igjen!

Det er med glede og stolthet vi for 28. gang er vertsby for Kortfilmfestivalen. Vi er for lengst vokst sammen og blitt vanskelige å skille. Kortfilmfestivalen er en del av Grimstad og byen en del av festivalen. Sola kan skinne så mye den bare vil, her er det ikke ordentlig sommer før film og filmfolk fyller byen.

Dette lyder kanskje litt søtt, og det skal ikke misforstås. Det er jo ikke det at vi nødvendigvis passer så godt sammen som gjør oss til et godt par. Men Grimstad er motsetningsfull by, nokså mangfoldig til småby å være. Den er satt sammen av ting som ikke passer. Det er derfor vi som bor her er så glade i byen uten at vi er helt sikre på at vi egentlig forstår den. Vi er midt på Sørlandet, men vi er muligens også, som Gabriel Scott, sørlandsdikteren framfor noen, beskrev Grimstad-folk etter å oppholdt seg her i årevis: vi er ”disse forbanka østlendingene.”

Kortfilmfestivalen og Grimstad går godt sammen, nettopp fordi det er noen fine kontraster mellom byen og festivalen. Det er de lyseste sommerdagene ute og mørket i kinosalene inne. Det er det mangfoldige, litt duse og vel etablerte småbylivet mot filmen som kan forstørre, skarpstille og utfordre utenfra. Dette henger nok likevel sammen omtrent slik Wim Wenders har formulert det: ”Virkeligheten er i farger, men sort-hvitt er mer realistisk”.

Det har nok tatt tid å anerkjenne hverandres måter å se verden på. Da Kortfilmfestivalen var ny i byen, kom mange Grimstad-folk til festivalen for å se på deltakerne. Nå kommer vi for å se film, vi også! Da er det kanskje på tide, på sin plass og oss til pass at i det rekordstore utvalget av filmer i år er en film som ser på sørlendingen. Jeg tenker på filmen Small talk fra trioen Hafnor, Brooke Hansen og Puntervold, om det erketypiske sørlandske. Om denne filmen har vi nok bare et eneste ord å si: javel. Og så sier vi ikke mer om det.

Men om noe annet vil jeg si noe alvorlig: Det finnes en annen taushet som er nasjonal og nødvendig å dele ved. Vi beundrer Edward Snowden når vi ser filmen om han. Så også på denne festivalen. Men det offisielle Norge blir lammet av panikk når Bjørnsonfestivalen gjør det vi alle burde gjøre: å invitere ham ut av filmlerretene, som han også er innesperret i, og be ham komme hit i egen person så vi kan få sagt takk. Snowden hadde fortjent det.

Norge er i det hele tatt ikke et like godt land når det settes på spissen. Mandag kveld troppet Politiets sikkerhetstjeneste opp hjemme hos filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen og tok beslag i upublisert råmateriale. Uten forbehold for det vi ikke vet: Det framstår som en skandale, som et overtramp mot ytringsfrihet, skapende kunst og det kritisk viktige kildevernet.

Etter den pinlige offisielle tausheten etter Bjørnsonfestivalens pris til Snowden skrev Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell at ”…det er en absurd situasjon, og en ubehagelig påminnelse om undertrykkende strukturer i vårt samfunn.” I dag kan vi legge til at razziaen mot Rolfsen gjør det tydelig.

En festival som vår egen Kortfilmfestival er et rom for frihet.  Den er en demonstrasjon av fri vilje, av skapende kraft og av mulighetene som oppstår når mennesker møter og deler med hverandre. Det er blitt enda tydeligere i år når de største kortfilmfestivalene i verden deltar på festivalen i Grimstad. Festivalen bidrar til å opprettholde og utvide det ytringsrommet et fritt samfunn er avhengig av. Det gjelder også for de filmene som vi er helt sikre på at vi ikke forstår noe av!

Toffen Gunnufsen er mannen bak de store musikkfestivalene på Sørlandet. Først Quart i Kristiansand, så Hove i Arendal og nå Skral i Grimstad. Han er for øvrig også med i juryen for musikkvideoene her på Kortfestivalen. I en sammenligning av erfaringene med å lage festivaler i de tre byene, sa Toffen noe hyggelig, egentlig alldeles for vennlig, om Grimstad. Han sa at ”Grimstad er en mindre by med masse positivitet – en frisone”.

Jeg tenker at det i alle fall er en fin ambisjon for oss. For når gatene er så trange som her, gjelder det å dyrke et åpent sinn. Kortfilmfestivalen hjelper oss med det!

På lørdag fylte Grimstad 199 år. Vi har tenkt å gjøre vårt neste år til en stor fest. Ser du godt etter, kan du se de første tegnene på at byen er i omforming. I regi av et prosjekt kalt ”Tiltrekkende historier midt i byen”, skal vi gjenskape de gode byrommene der folk møtes, skaper og deler. Første jobb er å ta de beste plassene tilbake fra bilene som i årevis har stått parkert der. På mandag gyver gravemaskinene løs på de første plassene. Vi håper at det skal skape en enda mer attraktiv by. For selv om vi unner dere alle gode filmopplevelser inne i salene, ønsker vi jo at dere også skal nyte de lyse sommerdagene ute. Og at alle som kommer hit skal falle for byen, og komme hit igjen og igjen. Det er vel det som er det faste forholdet, mellom festivalen og byen.

Her kan du se glimt fra åpningsdagen på Kortfilmfestivalen 2015 i Grimstad: 

Om htantonsen

Hans Antonsen er administrerande direktør for Kilden Teater og Konserthus. Tidlegare ordførar i Grimstad frå 2007-15.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s